onsdag 24. mars 2010

Vendepunktet

Det var den rolige tiden litt etter middag. Jeg satt alene på stua og drakk kaffe, mens jeg leste ei sylfersk avis fra dagen i forveien. Det er ikke ofte man har den luksusen her på øya, men tidligere samme dag hadde vi hatt besøk fra Longyear. Helicrewet kjenner til ishavets utfordringer, og hadde derfor tatt med seg aviser. Det var disse jeg satt fordypet i da jeg hørte et hyl fra andre etasje som gjorde at jeg satte kaffen i vrangstrupen. Hostende og hikstende forsøkte jeg febrilsk å få kaffen på rett plass, mens hylingen vedvarte i etasjen over meg. Kvinnelige, høylydte hyl akkompagnert av løpende føtter, før døra til trappeoppgangen ble revet opp. Ned trappa kom et kvinnemennske styrtende, delvis inntullet i et håndkle. "Se, se, se, se, SE!!!!" ropte hun mens hun hoppet på stedet. "Hva?? Hvor??" spurte jeg, og så ut som et spørsmålstegn. "Der, der, der, der, DER!!!" ropte hun mens hun pekte ut på isen. "Bjørn, bjørn, bjørn, bjørn, BJØRN!!!" "Hvor da?" spurte jeg mens jeg kikket ut over isen. "JAMMEN SÅ SE DA MENNESKE!!" skrek hun, og pekte og veivet med begge armene. Ja, så sannelig. Der, et godt stykke ute på isen, var det en klump i litt annen farge enn isklumpene rundt. Jeg tittet i kikkerten, og riktig nok, der var det en bamse som tuslet i rolig majestet østover.

Det tok ikke lange tiden før den tidligere nesten folketomme stua var fyllt av folk som stirret ut av vinduet, eller løp fram og tilbake på jakt etter fotoapparatet. Isbjørnobservatøren hadde sannelig vært effektiv i sin varsling. I løpet av få sekunder hadde hun løpt inn i dusjen for å varsku han som sto der, før hun løp videre inn på en lugar for å vekke en som lå i sin dype søvn. Radiovakt og sondevakt ble varslet via telefon. Han som nylig hadde påbegynt sin sedvanlige etter-maten-blomsterpinneproduksjon i sofahjørnet på tv-stua trengte ingen nærmere varsling, den høylydte aktiviteten på stua var nok tilstrekkelig. Trøtte og delvis påkledde, kom folk stormende for å få med seg begivenheten. Bortsett fra blomsterpinneprodusenten, som rolig kom tuslende, tok seg en titt i kikkerten, før han ruslet tilbake til sofahjørnet sitt, fortsatt i rolig tempo. Den eneste som ikke fikk et glimt av bamsen var sjefen, som heldigvis er tunghørt nok til at han ikke ble vekket fra sin søte søvn av tumultene.

Ishavsbesetninger kan deles i to grupper, basert på sinnelag; de engasjerte og overivrige, og de trauste og rolige. Jeg er ganske så sikker på at dette baserer seg på om man har sett isbjørn eller ikke. Engasjementet i slike tilfeller er motsatt proposjonalt av antall bamseobservasjoner. Imidlertid tror jeg hele besetningen var meget fornøyd med at bamsefar bestemte seg for å ta turen forbi stasjonen, samtidig som noen kikket ut av vinduet. Dagene går videre, og nå går folk bare og håper på flere besøk.

3 kommentarer:

Odd-Torstein sa...

He he, gratulerer med den første Bjørn.
Trur jeg har en viss anelse om hvem som var ivrigst :)
Kos dokker i påska.

A-C sa...

Takker! :) Tja, med litt kjennskap til kontingenten så skal det vel ikke så mye til for å vite hvem som var ivrigst.. ;) Men nå skal det nå sies at det var flere som var ganske engasjerte, det var et skue å se dem slåss om plassen i vinduet.. :)

Anonym sa...

Kan ikke skjønne hvem det kan være.....hehe

Hilsen ANONYMT kvinnemenneske