torsdag 25. februar 2010

Iriserende skyer

De siste dagene har det vært ekte innevær her på øya. Sondeslippene har gått østenom og ned, og folk har stort sett holdt seg innendørs. Vinden har løyet noe, men i dag har det vært kraftige byger. I en av klaringene kunne vi i dag se flotte iriserende skyer, men før fotografen kom seg på beina kom selvsagt nok en byge, og sola tittet fram.

tirsdag 23. februar 2010

Dusjen

Personlig er den tiden jeg tilbringer i dusjen begrenset. Jeg er der når jeg har vasking, og, ja nettopp, jeg dusjer der. Jeg er imidlertid noe usikker på hva andre bruker rommet til.

lørdag 13. februar 2010

Klar til konkurranse!

Det forventes intense kamper de kommende ukene. Kamp om den beste plassen i sofaen, og ikke minst, kamp om kontroll over tv'n. Godt det finnes flere tver på bruket, sånn at de som vil se skøyteløp har mulighet til å gjøre det, selv om det går en curlingkamp. Vi er ihvertfall godt forberedt, vi skal ikke gå glipp av en viktig sending på grunn av uvitenhet. Og vi satser på at interessekonfliktene på tv-fronten holder seg i sømmelige former, og ikke fører til mytteri.



torsdag 11. februar 2010

Sola

Ja, sånn ser den ut, sola. Etter totalt fravær av denne lysende kula siden vi kom opp i begynnelsen av desember, var det godt å få et glimt av den igjen. 8. februar valgte den å vise sitt blide åsyn over Antarcticfjellene i sør. Nå er det ikke lenge før den lyse tida er her.

søndag 7. februar 2010

Fuglevenner

På kvelds- og nattestid er det selvbetjening i byssa. Noe som kan komme godt med for sultne besetningsmedlemmer på tur hjem fra byen, siden det er langt til nærmeste kebabsjappe. Å innta dette fortreffelige nattmåltid på sin faste plass kan imidlertid være noe avslørende for de som aktivt går inn for å mate småpippen. Det kan informeres om at det fortsatt tar noe tid før titingen kommer til øya og har mulighet til å spise opp bevismaterialet.

Det er faste plasser her i huset!

Det er viktig å tenke på småpippen.

lørdag 6. februar 2010

Første soldag

4. februar var, i følge den store kloke boken, den dagen vi skulle kunne se første rand av sola. Jeg tok derfor med kameraet ut, for å se om jeg kunne fange denne store begivenheten på en digital minnebrikke.

Her skulle man ha kunnet se sola.

Over skyen er himmelen alltid blå, sies det. I teorien skal vi altså kunne se sola når skyene en dag forsvinner. De siste dagene har de vært der hele tiden, ihvertfall på dagtid.

Godt å se stasjonen i dagslys igjen.