mandag 21. desember 2009

Beklagelse

Som blogger, og privatperson, er jeg opptatt av rettskrivning. Ingen ting frustrerer meg mer enn dårlig skrevne avisartikler, plakater, eller hva det nå er av offentlig tilgjengelig tekst. I dag kan jeg angre på at jeg ikke fulgte bedre med i språkundervisningen på skolen, men jeg prøver etter fattig evne å få tekstene mine så korrekte som mulig.

Stasjonens utskremte medarbeidere lagde et julekort for stasjonen, som skulle sendes til konge, statsminister, sysselmann, værvarslinga, og andre vi har kontakt med. Da kortet var ferdig fikk medarbeiderne streng instruks om sporenstreks å endre kortet, slik at julehilsenen var med store forbokstaver. Uavhengig av hva medarbeiderne måtte mene om hva som var korrekt norsk rettskrivning.

Etter litt undersøkelser på nett, blant annet hos Språkrådet og Korrekturavdelingen.no, ser det imidlertid ut til at det første utkastet av julekortet var det mest korrekte.

Som blogmaster vil jeg med dette beklage på det sterkeste, at jeg på denne siden har publisert et feilskrevet julekort. Jeg håper at bloggens lesere tar lærdom av denne hendelsen, og for framtiden ikke lar seg påvirke av de masseproduserte julekortene som dessverre ofte inneholder skrivefeil.

For å sitere et besetningsmedlem som ble konfrontert med norsk rettskrivning: Jeg gir meg hælvete i hva som er riktig, jeg vet bare hva som er vanlig!

søndag 20. desember 2009

En fuktig aften

I halv tolv-tida i går kveld tuslet noen opp mot de øvre gemakker, for litt sen høydetrening. Ingen tok uttalelsene særlig alvorlig da chiefen ringte ned til stua og annonserte at han hadde en "case" der oppe, og trengte assistanse. Teknikeren ruslet i rolig tempo oppover, men fikk brått fart på beina da han hørte sildringen fra radiatoren øverst i gangen. Spesielt da det gikk opp for ham at det ikke er noen radiator der. Det viste seg at trykktanken til vannanlegget i servicebygget, som står i andre etasje, var lekk (underdrivelse, den hadde en lang sprekk), og vannet rant fra taket i første etasje. Det var vått i gangen, på biljarden, på doen, på kjøla, på teknikerbua, på sondekontoret og ikke minst i vifterommet der tanken står. Takk og lov at det er sluk i gulvet i vifterommet, ellers hadde det vel vært en foss ned trappa også. Rundt midnatt var ni stykker, alle mann alle, iført støvler eller barbeint, i gang med å suge opp vann, moppe gulv og tørke vegger.

Takket være en god porsjon flaks ble lekkasjen oppdaget tidlig, og god innsats fra hele besetningen minsket skadeomfanget. Nå gjenstår det bare å se når en ny trykktank er på plass.

lørdag 19. desember 2009

tirsdag 15. desember 2009

Hilsen fra Harald

Vi er ikke glemt her ute i ishavet, tvert i mot. I dag kom en julehilsen fra Harald, på mail.

Brev

mandag 14. desember 2009

Julegrana

I dag kom Lynxen (kystvakthelikopteret) på besøk til oss. De kalte opp på radioen og sa de kom innom en tur. Da de hadde landet kom to stykker tuslende med et par pappesker og en svart søppelsekk. Blant fuelprøver og ferske aviser (bare fra rett før helga) tittet noe grønt ut av søppelsekken. Jammen var det ikke ei lita julegran! Selv om grein kanskje er nærmere det man vil beskrive det som på fastlandet.

Nå står et lite juletre i bordmodell, i ei bøtte vann i hangaren. Godt lukter den også. Dette er jo nødt til å bli den beste jula i manns minne på ishavet.

JulegreinaJulegreina.

LynxenLynxen i dårlige fotoforhold i mørketida.

Ishavsroen

Så begynner vi å komme oss i gjenge her på øya. Det er fire dager siden gammelbesetninga ble hentet ut. Sjefen har fått på seg både blåskjorta og nøklene. Besetningen har begynt å markere rangordningen seg i mellom i billjard. Sofahjørnet på tv-stua er okkupert. Og kampen om de beste plassene rundt matbordet er i gang. Etter hvert kommer vel den store ishavsroen også.

tirsdag 8. desember 2009

Teknologiens tidsalder

Fjernkontroller
Tv-stuaIshavet er ikke som det en gang var.

Ny besetning

Så begynner vi å komme i orden på øya. Folk har satt seg inn i jobbene sine, og den gamle besetninga går bare og snakker om kystvakta. Noe som uansett bare medfører gjettverk. Ute er det mørkt som i en sekk, inne er det lyst og godt og varmt. Når de gamle har reist ned, og ishavsroen senker seg over oss som skal være her det neste halvåret, følger flere oppdateringer.

mandag 2. november 2009

Brevet

For noen dager siden kom Brevet. Ikke et hvilket som helst brev, men Brevet som informerer om når nok en ishavsvinter starter.

3. desember er årets dato. Så gjenstår det bare å se hvorvidt de høye herrer på VNN har rett i at det er x-files.

Kommer tilbake med oppdateringer av bloggen om en måneds tid, sånn at de uheldige sjeler som er nødt til å ha fastlandsjord under beina denne vinteren kan følge med på hvordan vi har det der ute i havgapet.

fredag 5. juni 2009

Mannskapsbytte

Ja, så har tiden kommet for å reise ned igjen. I skrivende stund kommer KV Svalbard inn med den nye besetningen, og om noen dager er det på tide for oss gamle å takke for oss. Seks måneder går i rasende fart og nå bærer det ned til fastlandet igjen. Vi må børste støv av visakort og mobiltelefoner, og finne fram nøklene til bil og hjem. Kanskje byr også muligheten seg for å ta seg en utepils i sola.

fredag 29. mai 2009

Ukjent redskap

Rundt om på hyttene kan man finne mange interessante gjenstander. Ikke alle er like åpenlyse når det gjelder hva de kan brukes til. Denne, helt sikkert nyttige, saken befinner seg på Skutilen. Et grovt tilspikket håndtak av ei vedski med jordslag og en blikkboks, noen hullbånd og skruer utgjør dingsen. En uidentifiserbar, men størknet, masse befant seg i krokene under den, så den er helt tydelig brukt til ett eller annet. Og noen har gjort seg bryet med å lage den. Den sto oppå kjøkkenskapet, det er kanskje et kjøkkenredskap?



fredag 1. mai 2009

Samhold og styrke!

Feiring av 1. mai under trekaffen. Flagget kom på bordet etter at bildet ble tatt, men "Internasjonalen" ble spilt på stereoen.

Vårtegn og midnattssol

Midnattsola er endelig kommet! Og sannelig kom den ikke og viste seg fram allerede første natt. Dette ble oppdaget akkurat da jeg kom på jobb, så bildet er tatt fra "radioen". Neste gang sola går ned er 11.august, så vi har en laaang dag foran oss... :-)

Noen små vårtegn kunne observeres ved påsketider. De har siden snødd ned, men vi vet at de er der og her er beviset (bildet er fra Kapp Harry 10.april):

Vi har fortsatt skiføre, snøspurven kvitrer på fuglebrettet og underholder oss utenfor stuevinduet. Vi koser oss med fersk melk som gikk ut på dato for bare ei uke siden og fråtser i frukt og grønt. Ei herlig tid!

torsdag 30. april 2009

Ukas meny

Kjøkkensjefen skriver meny på søndager. På søndag visste vi at forsyningene våre hadde duppet ombord på KV Svalbard i halvannen uke. Når de ville finne veien til øya var uvisst, det var is i havna og flyvedyktigheten til Lynxen er varierende. Siden vi bare har hatt to båter med forsyninger etter vi kom hit, begynte utvalget å bli litt snevert. Dette tok kjøkkensjefen tydeligvis hensyn til da han skrev ukas meny.

For ordens skyld: vi fikk forsyninger på mandag og menyen har avveket noe fra det som er gjengitt under.

torsdag 23. april 2009

Gjett hvor?

En stor innsats har gjennom årene blitt gjort for at turglade besetningsmedlemmer skal ha noen friområder å dra til, og utallige mennesker har brukt mange friperioder på å utføre diverse arbeid rundt om på øya. Selv om innsatsen er god blir dessverre ikke resultatet like bra alltid, i lengden. Materialer som tørker på messaniet, for eksempel, har en tendens til å tørke litt for mye til direkte å brukes på hyttene.

Huff da, ser ikke bra ut!

Hmmm...

Oooiii...

Et godt utført arbeid, det er ikke snekrenes feil at det er så fuktig på hytta...

søndag 19. april 2009

Særegenheter

Vi har alle våre særegenheter, og etter noen måneder under samme tak begynner vi å kjenne ihvertfall noen sider ved hverandre.

















fredag 17. april 2009

Påskepynt

Ja, så er påska over for denne gang. Vi har hatt litt påske på stasjonen også, selv om den avviker ganske så mye fra det vi er vant med hjemmefra. For å forsøke å skape litt påskestemning har det blitt dekket med gule duker og ymse påskepynt på stuene. Påskepynten har vel kommet til stasjonen på tilsvarende måte som julepynten, den har blitt samlet av mange besetningsmedlemmer over flere år. Og ikke alt er like pent selv om det er gult.

Dette må være stasjonens styggeste påskepynt; to pjuskete gule titinger av ett eller annet slag, krokbeinte og ustabile så de nesten ikke står. Kommende besetningsmedlemmer utfordres til å finne noe værre.

torsdag 16. april 2009

Holdbarhet

Livet på ishavet var nok adskillig vanskeligere i hine hårde dage. I dag har vi gode frysemuligheter, mye fint innen joikakaker og potetmos, og ikke minst så har vi DryTech dersom nøden skulle være ute. Men ferskvarer er vi ikke bortskjemt med.

Med forrige forsyning kom den lille mengde av 30 liter fersk annanasjus. Den gikk ut på dato et par dager etter at den kom i land på øya, men jaggu er den ikke like god fortsatt! Her om dagen ble siste pakke åpnet, til et av besetningsmedlemmenes store sorg. Den langtidsholdbare helmelka gikk ut på dato i fjor, og den var, ja, langtidsholdbar. Det meste vi har inntatt i flytende form de siste ukene har for lengst gått ut på dato, uten at noen har kunnet merke noen bivirkninger av den grunn.

Tine, WeserGold, Bettabuy og hvem dere nå er som produserer disse produktene; varene deres er grovt undermerket!

onsdag 15. april 2009

Chiefen i vannhullet

Sånn har vi blitt vant til å se ham. Lettere frustrert over dagens vannstand, stadig småjoggende bortover mot brønnhuset for å sjekke om det er nok vann til å fylle litt mer i karene. Heldigvis har humøret hans steget litt de siste par dagene, ettersom vannivået også har steget noe. I går kunne det imidlertid anes en synkning, i både vannivå og humør. For husfredens skyld får vi håpe at vannstanden igjen øker til 70-centimetersmerket, og gjerne høyere.

mandag 13. april 2009

Besøk

I dag har det vært folksomt på stasjonen. Superpumaen fra Longyear var på tur sørover og tok seg en tur innom øya. Etter å ha foret både helikopter og folk, solgt litt souvernirer og slått av en liten prat, senket igjen stillheten seg da de vendte nesa mot fastlandet.

Fint flygevær!

På tur inn for landing.

Fueling.

søndag 12. april 2009

Påsketilbud

Varestrømmen her i ishavet er ikke alltid den beste, så da gjelder det å være kreativ. Noen forutseende sjeler hadde bestilt julegodteri til velferden før jul. Ganske store mengder julegodteri. Dessuten fikk vi julegodteri fra sysselmannen og presten da de var på besøk. Også hadde stasjonen mye godteri. Sammenlagt medførte dette enorme mengder med godteri. Godteri ni mennesker på stasjonen ennå ikke har klart å spise opp.

Påskegodteri har vi derimot ikke noe av. Det finnes ikke antydning til gule og lilla pakker med innhold av marsipan og sjokolade. Men marsipan og sjokolade smaker nå ganske likt uansett, samme hvilken farge innpakningspapiret har. Så nå har velferden lansert et påsketilbud for å dekke sukkerhungeren hos besetningsmedlemmene. I god reklameånd har plakater blitt satt opp på strategiske steder for å lokke svake sjeler. Det ventes i spenning på hvordan omsetningen av påskegrisene i marsipan blir.

mandag 30. mars 2009

Vannmangel

Stort sett har vi det ganske så behagelig her ute i ishavet. Vi har dyktige kokker, internett og tv med mange kanaler, telefon, godt utstyrt trimrom, solarium, badestamp, badstu og varme dusjer med mye vann. Til vanlig.

Onsdag morgen våknet chiefen til en gladmelding; det er lite vann i vannkarene! Det var bare å pjuske seg bort i brønnhuset og se om man kunne lokalisere problemet. Det var ikke spesielt vanskelig å finne. Vannivået hadde sunket fra omtrent 60 cm til 30 cm på ei uke. Pumpa ble senket litt lenger ned og det ble pumpet inn litt vann til tankene, til vannivået i brønnen sank såpass at det ikke var noe mer å hente ut. De siste dagene har dette blitt gjentatt flere ganger om dagen. Helt til i går. Da var det ikke noe mer å pumpe.

Så nå er vi fri for vann. Dusjrestriksjoner har allerede blitt iverksatt. Gutta går på hjørnet for å tisse. Velferdsgeneralene gnir seg i henda av grådighet, salget av våtservietter på velferden antas å øke eksponensielt. Salget av sokker og t-skjorter forventes også å få en økning. For ikke å snakke om brussalget når vi ikke lenger får vann til middagen.

Vannbeholdningen nå varer ikke mange dagene, så det er vel bare å hive seg i snøsmeltinga. Så blir det spennende å se hvordan utviklingen går, om sjæfen blir nødt til å sette fram stasjonskvota for at vi skal ha noe å drikke til frokost, lunsj og middag framover.

søndag 22. februar 2009

Forskremte bamser

Den siste tiden har vi observert bamse ved stasjonen stort sett hver eneste dag. Mange tusler stille og rolig forbi på behørig avstand. Andre blir litt mer nærgående. Av de nærgående bamsene lar mange seg skremme vekk bare ved at man klapper litt i hendene. Noen trenger et knallskudd for at de skal ta beina fatt. Og noen yderst få lar seg knapt jage vekk av knallskudd. Til tider kan sondesjæfen og kjøkkensjæfen, de to som har lugar ut mot tunet, våkne opp i den tro at de befinner seg på Gazastripa, mens resten av besetningens Morgan Kane'er gjør sitt ytterste for å skremme vekk bamser med knallskudd. Her skal det ikke stå på ammoen nei!

I går kom en liten tass tuslende inn på tunet. Han lot seg ikke affisere større av håndklapping, han løftet bare litt på hodet før han konsentrerte seg om maten til Eerkki igjen. Men et velrettet signalskudd fikk imidlertid fart på karen, maken til tempo på en bamse har jeg ikke sett før. Han spurtet ikke bare noen titalls meter før han slakket på farten, nei, her var det full gallopp i flere hundre meter før han forsvant ut av syne over bakkekammen. Det kan nok vare en stund før han våger seg inn på tunet igjen...

Knallskuddet er fyrt av og lander rett ved bamsen.

Oioi, her gjelds det å komme seg unna!

Full gallopp, knapt en labb i bakken!

Puh, snart i trygghet..

onsdag 18. februar 2009

Teddy

Vi har en "trofast" gjest på tunet - Teddy. En stor(!) lodden sak, som ikke alltid husker å vaske seg før han kommer på besøk. Teddy bryr seg ikke noe særlig om fyrverkeri (signalskudd med lys og smell). Det synes han bare er irriterende og flytter såvidt på seg. Applaus derimot er ganske skummelt. Da skvetter han og lunter avgårde. Ei helg vi hadde en liten sammenkomst på Reserve'n (et av nabohusene), lå han musestille i flere timer og lot som han var en stein. Han hadde lagt seg et lite stykke ovenfor Reserve'n med god sikt til hovedvinduene så han kunne følge med. Han hadde nok bra lyst til å være med og danse litt! Etter hvert ble han lei av å vente på å bli invitert inn, og kom en tur på tunet for å få hilse på oss. Men etter å ha blitt mottatt med både fyrverkeri og applaus, fikk han nok av bråket og gikk sin vei igjen.

Helga etter var han tilbake. Sto først en stund og prøvde å innynde seg hos Laban. Laban var ikke interessert i noen flørt og gjødde av full hals. Teddy ga opp og tuslet bak garasjen og la seg. Der skal han jo heller ikke være, så han rakk bare en liten "power nap" før fyrverkeriet startet. Han prøvde da først å gjemme seg på andre sida av garasjen, men skjønte etter hvert at han ikke var velkommen, så han tuslet avgårde for å sove i fred.





fredag 6. februar 2009

Soldag

Da er sola endelig tilbake hos oss i ishavet! I alle fall i teorien. Ingen sol å se ute, men rikelig med sol inne, i hjertet og i sinnet. Dagen ble behørlig feiret med solboller og kakao til trekaffen, samt solfest i hangaren. I en solpyntet hangar møttes solpyntede besetningsmedlemmer til konversasjon og pølsespising ved Isobaren. I festen inngikk også en dansegalla. Det ble avdanset alminnelig trødans, swing, rørospols samt andre gammeldansformer. I alt 4 par var i aksjon, hvorav undertegnede deltok i alle. Nattevakta kunne rapportere at de siste deltagerne tuslet hjem i god tid før sola kunne ventes å evt stå opp.

Noen lyste opp mer enn andre...

onsdag 4. februar 2009

Laban

Alle bikkjene her har sin egen personlighet, men Laban har kanskje mer personlighet enn de fleste.

Hvis andre blir tatt med på tur, og ikke han, synes han forfeeeerdelig synd på seg selv! Han blir stående og ule i dagesvis, både på innpust og utpust. Kun avbrutt av en liten blund innimellom. Det er fantastisk hvor utholdende han er i ulinga. Og hvor vondt det ser ut til at han har det.

Kresen i kosten er han også. Tørrfor er absolutt ikke favoritten, han skal være bra sulten før det sklir ned. Gulerøtter blandet inn i maten klarer han også å unngå, de ligger igjen som oransje, frosne klumper i snøen. Risengrynsgrøt, spist av skje, er imidlertid en sjelden lekkerbisken.

Kos liker han, som de fleste andre, veldig godt. Hvis noen av de tobeinte tar seg tiden til litt kvalitetskosing med ham snøfter han lykkelig og trykker hodet hardt inn i armkroken.

Hvor mange har vel ikke irritert seg over gammelpeisens særegenheter, men den siste tiden har vi lært å sette mer pris på ham. Mens Tassen gjemmer seg bak deg og klynker hvis han ser en bamse så sier ihvertfall Laban ifra. De gamle er nok fortsatt eldst.

lørdag 24. januar 2009

Bamsetid

Fire sikre tegn på at det er bamse på tunet:

* Aki ligger i huset sitt, sånn at kun snuten skimtes, uten en lyd.
* Eerkki ligger i huset sitt, sånn at kun snuten skimtes, uten en lyd.
* Tassen ligger i huset sitt, sånn at kun snuten skimtes, uten en lyd.
* Laban står i stram kjetting og bjeffer.

torsdag 22. januar 2009

Bærende elementer

Det er de siste ukene oppdaget spesielle særegenheter ved bygningsmassen på Bjørnøya. Chiefen tar sin oppgave med å ta vare på byggene meget alvorlig, noe vi andre forsåvidt setter stor pris på. For en stund siden ble det avdekket at servicebygget har en bæreskrue, lokalisert i taket over biljardbordet, som ingen må røre. Uten denne skruen kommer garantert hele bygget til å falle sammen. Røyvass har en tilsvarende spiker, midt i taket, med en tørketråd festet til seg. Det er i grunnen et under at hytta fortsatt står, med tanke på de enorme påkjenningene bærespikeren utsettes for siden tørkesnoren er festet til den.

mandag 19. januar 2009

Bjørnøya operasjonsstue

Her på holmen må vi klare oss selv, og stort sett går det jo helt fint det. Her om dagen fikk et av besetningsmedlemmene vondt i foten, noe som antageligvis skyldtes vasing i sokkelesten oppi rester av et konjakkglass som lå på gulvet. Uhellet skjedde for mange uker siden, men først nå begynte altså foten å bli skikkelig vond. Tiltak måtte iverksettes. Forslagene haglet, og noen var veldig ivrige på å finne fram øksa og amputere omtrent i knehøyde. Den skadelidende klarte med nød og neppe å avverge dette, men skalpell, pinsett, lupe og slakteforkle ble funnet fram. Lugar 2 ble innredet som operasjonsstue og stasjonssjæfen og chiefen var i operasjonsteamet. Innsatsen var upåklagelig. Inngrepet virker foreløpig vellykket, foten er bedre enn før, men sjæfen gjorde som de fleste andre i hans sted; han anmodet om å komme tilbake om fjorten dager dersom pasienten ikke følte seg bedre.

Pasienten starter selv inngrepet.

Forsvarlig gjenplastret etter endt inngrep.

tirsdag 13. januar 2009

Bamse!

Nå er det ikke lenger tvil! Vi har bamse på holmen! Isen har liggi rundt øya i lang tid og vi har lurt på når vi vil få se bamsen. I dag var Lisbeth og Hans på tur til Steinhytta, sammen med Laban og Tassen. De hadde først funnet gjenføkne spor og, etter litt, ferske spor. Så hadde bikkjene plutselig satt av gårde og funnet en bamse.

To oppspilte og lykkelige personer kom tilbake til stasjonen til lunsj og kunne fortelle om opplevelsen. Vi andre satt småmisunnelige og lyttet, og gikk igjennom vaktplanen i hodet mens vi funderte på når neste mulighet for tur vil by seg...

tirsdag 6. januar 2009

Sløydprosjekter

Noen dager i slutten av desember var besetningen i hektisk aktivitet på snekker'n. Det var tid for gaveproduksjon. Og når ikke mindre enn tre av besetningsmedlemmene hadde bursdag i løpet av fem dager så var presset stort. Den ene gaven skulle overgå den andre i kvalitet og orginalitet. Den største vanskeligheten var kanskje å holde prosjektene hemmelige for bursdagsbarnet selv, stasjonen er tross alt et begrenset område og frekventering til snekker'n blir fort lagt merke til. Spesielt merkbart var dette ved produksjonen av den tredje og siste gaven, chiefen har et naturlig tilholdssted i hangaren, og sjekking av temperatur både i hangaren og på snekker'n måtte selvsagt utføres mens sløydprosjektet pågikk. Men alle tre fikk til slutt hver sin unike fjøl, utdelt under trekaffen med kake og tilhørende drikke.

Bjørn Tore fikk en bjørn.

Sondeleder fikk en sonde.

Hans-Arne fikk, eh, en pinne?

torsdag 1. januar 2009

Nytt år

Vi kan vel nesten ikke tro at vi har vært her snart en måned og bare har 5 mnd. igjen. Turlysten har bygd seg opp og nærmer seg bristepunktet. Øya roper på å bli utforsket. Men lyset lar vente på seg. Stadig venter vi på noe. Dvs. gleder oss til. At isen skal legge seg så vi får besøk av isbjørn. At vi kanskje skal få post og ferskvarer "snart". At det blir lysere dager. Men den siste tida har enkelte av oss mest av alt gledet seg til dagens 8-retters middag:

NYTTÅRSMENY
Paprika m/fetaost og paprikafyll
Kamskjellsuppe
Kalkunbiff m/appelsinsaus og potetmos
Champagnesorbet
Kongereke m/hvitløk på salatseng m vinagrette
Torsk med paprika/rekesaus, røstipotet, cherrytomat og asparges
Ostefat
Sjokoladefondant m bærculi

...Med passende drikke.
En absolutt fortreffelig avslutning på det gamle året!

Det nye året ble innledet med signalskudd og en skikkelig kanonsalutt. Nå gleder oss til å se hva det nye året bringer.
GODT NYTT ÅR!!!