Jeg legger ut noen bilder av den lokale flora og fuglelivet. Greier du mange rette...???





Bloggen for oss som bor på ishavet, for de som kjenner oss som bor på ishavet eller for de som bare er nysgjerrige på hvordan vi har det på ishavet.
Med ujavne mellomrom så dukker det opp uventede besøk på Bjørnøya. Denne kvelden var det Superpuma helikopteret til Sysselmann som meldte sin ankomst. De hadde vært på østsiden av øya å plukka opp en russisk fisker som var skadet.
Da kom dem hit for å fylle en skvett bensin på tanken. De tok også inn pasienten for å se om de fikk han på beina igjen. Da stilte stasjonen opp med nødvendig mannskap, båre, sykeseng og ellers andre praktiske ting. Mens helsepersonellet jobbet med sitt, spiste helikoptermannskapet en enkel lunsj i hangarden. I halv to tiden, bestemte de seg for å ta med fiskeren til Longyarbyen sykehus. Og nok en rolig kveld på Bjørnøya var gått over i natt....
http://svalbardposten.no/nyheter/hentet-skadet-sjømann
Svalbardposten skriver om episoden
Det er sommer, også her på Bjørnøya. I dag har det vært hele 7,9 grader, sol og nesten vindstille. Helt klart en av de bedre dagene vi har hatt. 1/3 av besetningen er på tur sørpå, mens resten av gjengen passer fortet. En del av den jobben er å ta imot gjester. I dag var det kystvaktskipet Barentshav som kom innom. De hadde vært til fastlandet og byttet besetning og var på vei nordover igjen. Da er det kjekt å kunne ha fast jord under skoene av og til.
Forholdene på kaia var fine, havet var flatt og føret var godt. Da er det bare å gi gass med sjøbjørn.
De siste to dagene har det vært en helt enorm innvandring på øya. Ikke mindre enn to turistskip har stoppet på sin ferd enten nord-eller sørover. Så fra å være ni mann i det daglige, så har vi bikket 150 personer som har ruslet, sett, tatt bilder og som har spurt mange rare spørsmål på mange rare språk til oss. Felles for dem fleste, er at de synes nesten synd på oss når vi forteller dem at vi skal være her nesten til jul.
Det er kjekt å få besøk, men det er enda bedre når de reiser igjen. Felles for både fastboende og gjester, er at vi kan snakke om de rare folkene vi har møtt. Hun med det blå håret og gåstavene som hundene likte så godt. Han med skinnlua bak-fram og som lurte på om vi virkelig var her frivillig. Tilbake på båten så humrer de sikkert like godt om oss som det vi gjør om dem.....