Juletrefest

I romjula hadde vi som seg hør og bør gang og sang rundt juletreet. To ringer dannet av 8personer. En av kommentarene var:
-"Jammen bra de ikkje e nån voksne som ser oss nu!"
-"Ja, da hadde vi nok blidd bura inne."
Ved nærmere ettertanke er det kanskje akkurat det som har skjedd. Vi fikk jobb her for at resten av samfunnet skal få en pause fra oss? Hm. Ja, ja. Vi har det fint her, vi.

Nyttår

Nytt år - nye muligheter! Etter en hektisk jul lover vi å komme tilbake med flere oppdateringer på nyåret. Følg med videre!

JUL

Jula er også kommet til ishavet. Vi hadde en trivelig julekveld med god mat og avslappet stemning. Ingen tvil om at den allmenne oppfatninga hos de lenger sør er at det er KALDT her. Store mengder ullklær ble pakket opp i løpet av julekvelden. Så langt har det vært vel så varmt her som på fastlandet, men de kommer nok til nytte.
En julehilsen ble sendt til KV Stålbas ved å morse med lampettene i stuevinduet. Meldinga ble mottatt og vi fikk hilsen tilbake på VHF til "morsernes" store fornøyelse!

Ellers har vi ei travel jul med tre bursdager på fem dager; julaften, 2. og 4. juledag. Tradisjonen tro får bursdagsbarnet velge middag. Alle vil gjerne ha ferskkjøtt, så det betyr mye reinsdyr. (Julenissen satte dem igjen her da han dro tilbake til Nordpolen.) Og mye kake. Vi har også uhorvelige mengder sjokolade da det ser ut til at alle har skjønt at vi trenger mye sjokolade, slik at vi vasser i konfekt og gratissjokolade (utgått på dato... :-) )

Utgått på dato

Etter to uker har vi begynt å erfare litt av "ødemarkas" harde virkelighet: Mat går ut på dato! Den siste uka har vi drukket utgått melk, som vel å merke var like god. Nå er det slutt på ferskmelk. Men vi har visst 100l langtidsholdbar melk som også er utgått. Vi ser fram til grøt, kleppmelk, melkebrød... De siste dagene har det kommet sterkere og sterkere oppfordringer om å spise yoghurt. Og dugnadsånden er god: Vi spiser yoghurt!! Har begynt å legge merke til at datostempling fra svunnen tid dukker opp både her og der. Kanskje vi skal lage et lite matmuseum?

Tanker fra en trøtt, yoghurtspisende nattevakt som fortsatt er ganske fersk... :-)

Skytetrening

Isen ligger ganske langt sør, til tross for mildvær og sørvestlig vind, så forhåpentligvis får vi bamsebesøk i løpet av vinteren. Og da må alle være forberedt. Derfor hadde vi skytetrening i hangaren her en dag. Det vil si, vi satte opp noen pappskiver på andre siden av helipaden, slo på det som fantes av utelys og satte opp et par kraftige lommelykter til å lyse opp blinkene. Så var det bare å knalle i vei.

Noen hadde litt mere skytetrening enn andre, men alle fikk prøvd våpenet sitt. Innsatsen var det ihvertfall ingen ting å si noe på.

Også nå er våpen viktig å ha med på tur, man vet jo aldri om det kan komme en bamse tuslende, og da er det ikke gøy å være midt på tundraen uten noe tre å klatre opp i.

Fintfolk

Her sitter vi, ni mennesker og fire bikkjer på ei lita øy uti havet. Men glemt er vi ikke! I går var både sysselmannen selv og presten på besøk her, med følge. Befolkningen på øya ble mer enn fordoblet for noen timer og vi fikk med oss noen bevingede ord på kjøpet. Forleden dag fikk vi til og med en mail med hilsen fra selveste storsjæfen, det er hyggelig å bli satt pris på.

Julebord

I går hadde vi julebord. Med veldig saftig ribbe, riskrem og god drikke. Damene på Bjørnøya (ishavets nymfer! :-)), sto for underholdninga med sang og opptreden for gutta. Det må nevnes at det utover kvelden ble danset både Rørospols, masurka og swing. Ikke alle som behersker disse danseformene så det planlegges dansekurs med obligatorisk oppmøte. Ut på kvelden ankret plutselig KV Stålbas opp utenfor her og damene hadde forferdelig lyst til å bruke VHF’en og sende bud etter flere dansepartnere. (Helst over 180cm) Vi nøyde oss imidlertid med å sende SOS-lyssignaler fra stuevinduet, men dessverre uten respons. Det var likevel en veldig hyggelig og fornøyelig aften, og vi kunne konstatere at ikke alle mannfolk tar seg så godt ut i badedrakt.

I dag skulle vi ha besøk av sysselmannen med prest og stort oppbud, noe vi var litt bekymret for siden vi var usikre på om vi rakk å avslutte julebordet innen ankomst. Men vi fikk hjelp av været. Besøket ble utsatt til i morgen og vi skal ta vel imot dem, godt uthvilte. Forøvrig er det ikke kjent at det ble syndet av noe slag så presten får nok lite å gjøre.

Brannøvelse

Ishavet kan by på mange utfordringer. En av dem er at man må være selvhjulpen i en hver situasjon. I værste fall kan dårlig vær forhindre fysisk kontakt med omverdenen i flere dager. Derfor er det viktig at hele besetningen kan brannrulla og vet hva de skal gjøre dersom uhellet oppstår.

I går arrangerte Chiefen brannøvelse med hele besetningen. Brannpumpe og slanger ble hentet ut, koblet sammen og testet, og en trillebår med bensin ble satt fyr på for å prøve pulverapparatene. Til tross for tett røyklegging av stasjonen og noen skremte bikkjer som krøyp inn i husene sine var øvelsen bra, og samtlige i besetningen fikk testet utstyret.

Livstegn

Ja, så har vi endelig fått installert oss på bruket og det er på tide å gi livstegn til omgivelsene. For de fleste av oss er det en ny jobb å sette seg inn i, så det har vært travle dager. Vi fikk en ganske lang overlapp, nesten fire dager, og det har jo gjort ting lettere. Nå er vi alene og må drifte stasjonen selv. Men det skal vel gå heeelt fint.

Ishavsrykte

Et ishavsrykte sier at KV Senja går fra Tromsø til Bjørnøya 4. desember. Om det holder stikk gjenstår ennå å se, og hvor lenge vi blir skvulpende rundt i Barentshavet er ikke godt å vite. Men en ny sesong betyr ny blogging.

Andre tider

Hverdagen har innhentet noen og en hver av oss nå. Den nye gjengen er aktiv på øya. Og om bare noen måneder er tidene igjen forandret og de som vi kaller for "nye" er da de "gamle". I mens kan vi på fastlandet følge med på bloggen til Thor Morten og Odd Torstein og mimre tilbake til de gode tidene.

Ny blogg

Da er vi kommet ned til fastlandet igjen. Virkeligheten og hverdagen har innhentet oss. På Bjørnøya er det en ny gjeng og en ny blogg....


http://my.opera.com/ThorMo/blog/

Nedreise

Ja, så var oppholdet på Bjørnøya over. De siste ukene var det hektisk aktivitet med pakking, vasking og opplæring av nytt mannskap. Det var mye tusling i gangene mens man ventet på kystvakta. Og Laban fikk sin siste grøt, servert fra pappfat med plastskje.

Lundefugler og nedreise

Det er juni og sommer også her. Det betyr mye snøsmelting, mer tåke og fugler som kommer tilbake. Lundefugelen er en av de som kommer tilbake år etter år. En del av dem holder til under kanten på brinken rett utenfor stasjonen.

Nå er det siste rest med vasking og rydding. På KV Svalbard sitter det nok en spendt gjeng som er på vei nordover. Vi er nok ikke noe mindre spendte på å komme oss ned igjen. Det skal bli godt å komme hjem til sol, sommer og folk man kjenner, men det er også rart å avslutte seks måneder på ishavet.....

Vår i lufta

Det er snart juni her hos oss også. Det betyr at vi har plussgrader, snøen smelter og at elvene blir større. Bare på neon få dager, har vi merket store endringer. Lakseelva er blitt ganske stor og barflekkene har vokst i antall. Det gjør også sitt utslag i fuglelivet. Antallet innbyggere på øya er i stor vekst. Stadig nye arter oppdages og registreres i boka.

For oss med to bein og uten vinger, går det mer i pakking og flytting om dagen. Det er etterhvert et stort antall esker som skal sendes med båten den andre dagen i juni. Vi må vente noen dager til, før det blir vår tur og vende nesen sørover.

Innspurt

Nå nærmer det seg hjemmreise skremmende fort. Det er hektisk aktivitet på stasjonen og lite tid til blogging; vask av lugarer, stryking av gardiner, badebesøkende fra kystvakta, smågodtspising, lesing av ukeblader og aviser. Og selvsagt må de sist innkjøpte eiendelene testes. Gamle speidere tok ansvar og satte opp Simons nye telt mens eieren nøye fulgte med at alt ble gjort riktig.

Nasjonaldag

Nasjonaldagen er noe som feires over hele landet. Vi på Bjørnøya gjør ikke noe unntak der heller.

Som i store deler av landet ellers, så var været av den litt mer sure sorten. Temperaturen holdt seg på minussiden og vinden opp mot liten kuling. Men feiring ble det likevel. Dagen startet med 17. mai brunsj i Hammerfesthuset, Svalbards eldste hus fra 1822.

Etter kaffe og kaker, så startet 17. maitoget. Det begynnte ovenfor met.bua og gikk innom huset til Eerkki og videre helt bort til Tassen. Toget svingte før vi kom bort til husveggen og ble avsluttet på trappa. Stakkars hundene ble helt forskremt av så mye folk med flagg og faner. De la seg helt inn i husene sine og ville ikke være med på det som foregikk. De er nok ikke vant til sånt folkehav på gårdsplassen.

Nasjonaldagen markerte også starten på årets grillsesong. Grillet ble funnet fram og etter noe snømåking, kunne den plasseres i le ved endeveggen. Middagen besto av et stort utvalg av grillmat, bakte poteter, potetsalat osv osv osv. Var en sigen gjeng som inntok en velfortjent middagsstrekk i godstolen etterpå. Men markeringen fortsatte utover kvelden, og ble avsluttet på mesaniet med gode nattønsker som gikk over barentshavet.

Midnattsol

På denne tiden av året er lyset på hele døgnet. Det er for å kompansere for mørketiden som vi har om vinteren. I en periode så har sola hengt på himmelen hele døgent. Om natta så kaster den lange skygger og varme farger på det den treffer.

Det er vår i lufta. Men på bakken er det enda vinter, og det vil det nok være en god stund til.

Makt

Her på øya er det en del ting som er annerledes enn hjemme. Mye av det vi omgir oss med til daglig, og ikke ofrer en tanke, har vi ikke bruk for her. Mobiltelefonen har dårlig dekning i området, men den må fram en gang i blant hvis man skulle trenge et telefonnummer. Penger er sjelden i bruk, men ihvertfall vi i velferden er i kontakt med det av og til når vi har besøk som kjøper souvenirer. Visakortet mitt ligger trygt bevart på et sted jeg ikke aner hvor er, som det har gjort i fem måneder nå. Ingen ytterdører er låst, så nøkler har vi heller ikke behov for. Allikevel hører vi av og til klirringen fra et nøkkelknippe. Da vet vi at sjæfen er i anmarsj. På en stasjon som domineres av åpne dører er et nøkkelknippe det ultimate symbolet på makt.

Tåkeøya

 
Våren og sommeren er på vei. Kallenderen sier hvertfall det, den viser Mai. Det er da Bjørka er grønn hjemme, såkornet er kommet i jorda og elvene er vårstore. Vi har også våre måter å registrere forandringene i naturen. Det blir mildere i været, snøen blir kram og synker sammen. Enkelte steder er det også mulighet til å bedrive barmarkstrening. Bjørnøya blir ofte kaldt tåkeøya, og det er det nok en grunn til. I dag kunne vi ane hvorfor.

Uten mat og drikke, osv.

De lokale ishavsheltene på Bjørnøya er på mange måter godt utrustet med både mat og drikke. Ihvertfall sammenliknet med de som var her før i tiden, etter hva man kan lese i bøker. Maten kommer med kystvakta ca. annen hver måned, når de finner det for godt å legge turen innom øya. Vannet henter vi fra bekken, og det er rikelig av det så lenge pumpa fungerer. For å være sikre på at vi skal ha vann en liten stund selv om pumpa slutter å fungere, og i tilfelle brann, lagres vannet i tanker i et eget rom på stasjonen. Disse tankene er beryktet. Blant annet ryktes det fra andre steder i ishavet at bunnslammet i vanntankene, sammen med piasavakost, egner seg ypperlig som tannkrem, men det advares mot kraftig tannslitasje.

Soloppgang

"Red sky in the night, makes the shepherds delight. Red sky in the morning, makes the shepherds warning."

Nå har ikke vi noen gjetere her, men forøvrig kan det stemme ganske godt. Bildet ble tatt i går morres, i 03-tiden. Samme ettermiddag, klokka 20, hadde vi maks middelvind på 49 knop, noe som tilsvarer full storm, og største vindkast ble registrert til 59 knop, altså kast med sterk storms styrke. Det var kraftig nedbør med både hagl og snø og en sikt på omtrent 200 meter.

Aftenrød gir morgensød, morgenrød gir aftenblød.

Klipp fra hverdagen

På kjøkkenet er det stadig hektisk aktivitet. På dagtid er kokkene i sving med panner og kjeler, på kveldstid tar besetningen saken i egne hender. Rester fra kjøla blir til de lekreste retter på kvelds- og nattestid. Til tider kan det til og med være kø ved kjøkkenbenken, andre dager kommer de en etter en. Men en ting er sikkert; kveldsmat må til!

Brødskiver - enkelt og greit!

Næmmen, ble det multesyltetøy?

Senvinter

I går og i natt har det kommet mye snø. Mer enn noen gang tidligere i vinter. Det betyr arbeid for vinden. Den har mye snø den skal flytte på. Haugene skal blåses rent og snøen skal legges i skavler. Helst rett utenfor dørene på stasjonen.

Eerkki tar det hele med stor ro. Han har funnet veien ut av hundehuset og lagt seg til på baksiden. Mer eller mindre i le. Der lar han seg blåse ned i snøen. Men det er nok godt og varmt i armkroken der........

Eerkki har funnet veien ut av huset og ligger i snøen

Men av og til er det greit å se seg litt rundtomkring også

Selv en hund må strekke på seg litt av og til

Bilder fra stasjonen

Mange lurer på hvordan vi egentlig har det her ute i ishavet, her er et par bilder for å stille nysgjerrigheten.

Gangen ned mot velferden.

Luftfukteren.

Finn en feil

Apache

Besetningen har fått dilla. Det er ikke sangen det er snakk om, det er helikoptertypen. For en stund siden kom forsyninger, deriblant fem flunkende nye helikoptre av typen Apache. I elektrisk utgave, vel å merke. Etter det har det blitt mange oppturer og nedturer, bokstavlig talt. De små plasthelikoptrene har gitt utrolig mye morro på stasjonen, selv om forbruket av superlim har gått i taket. Så mye som nesten en halv flaske har gått med i løpet av noen uker!

Høytflygning i hangaren. Til opplysning så tåler helikoptrene havari i lysstoffrøret med påfølgende fall i gulvet, noe som er undersøkt ved flere tilfeller.

Utendørsflygning har også blitt testet. Vind på 5 knop ved helipaden er imidlertid i meste laget.

ENBJ 251050Z 060005KT 9999 FEW020 M08/M11 Q1023=

Det er bare motet til piloten som setter begrensninger på flygningen.

Perfekt flygevær.

Kontrollert nødlanding i snøen.

Piloten kontrollerer at alle reservedeler er med.

Ny dør

Det er litt av hvert som skal gjøres på en ishavsstasjon, og det er jammen godt vi har nevenyttige folk her. Sjæfen og 1. kokken setter her inn ny branndør mellom kjøkkenet og gangen.

Snekker og håndtlanger i dyp konsentrasjon...

Rett må det bli!

Oi, oi, oi! Hva er det som skjer!

På plass kom den til slutt!

For ordens skyld må det nevnes at døra nå fungerer fint. Den tåler til og med å åpnes. Listene har samme farge som genseren min fikk etter en tur gjennom døra, nemlig hardangerrød.

Orion

Det er ikke de store tingene som skal til for å glede oss her i isødet. Det at Orion roper og forteller at de skal fly over stasjonen en tur, resulterer gjerne i at besetningen slipper det de har i hendene og går ut for å ta en titt. Det skjedde selvsagt også i går. Orion hadde ikke ferske aviser, og ikke ville de nedom for å fuele, men allikevel var det hyggelig at de tok turen over.

"Her kommer de!" Kongevink må til.



Så dro de, og vi var alene igjen...