Turbulente sondeslipp

Sondeslipp er ikke alltid like enkelt. Ihvertfall ikke når det er stiv kuling og kast på over 40 knop.

Slipp 1: Vinden tar fatt i ballongen før jeg har rukket ut av porten. Jeg kommer meg bort til veien på isholka. Utenfor husets ly fanger vinden ballongen og jeg slepes etter ballongen bortover isen. Selv om det nok ikke var noen overhengende fare for at jeg skulle bli med opp er det ubehagelig nok å slepes ukontrollert bortover i stor fart, så jeg slapp ballongen i håp om at den ville stige til værs. Det gjorde den også, og gikk så vidt klar av taket, så vidt jeg kunne se. Antagelig gikk ikke sonden klar av taket for den sendte ikke da jeg kom inn.

Slipp 2: Klok av skade fra forrige slipp prøver jeg å unngå isen i tillegg til å velge et par sko med isbrodder. Det er vanskelig å unngå isen som dekker det meste av marka, men jeg forsøker å være rask over veien og holder ballongen over hodet og slipper. Vinden fører den med seg rett ned i bakken ti meter lenger fram.

Etter rådføring med helpdesk ble det ikke noe slipp 3. Det kan jeg forsåvidt være enig i, vinden økte betraktlig i løpet av den lille timen jeg var på sonden. I etterpåklokskapens lys så var det nok et lurt valg, liten storm og vindkast på 53 knop er neppe særlig egnet til sondeslipp.