"I Norges Geografiske Oppmålings beskrivelse av Bjørnøya hadde det blant annet stått at øya hadde den kanskje mest ugjestmilde og golde kyst i verden. Forfatterne hadde ikke overdrevet; tvert om, de hadde uttalt seg med alt det måtehold og varsomhet i ordbruken som er karakteristisk for vitenskapsmenn i alle land og alle disipliner. Da vi nærmet oss øya i grålysningen - og det vil på disse breddegrader, på denne årstiden og i dette piskende snefokket si bortimot middagsleite - var øya det mest fryktinngytende og i ordets rette forstand skremmende natursceneri jeg noensinne har hatt den ulykke å skue. Gold var den ja, ødslig og kald og på samme tid frastøtende og ufrivillig tiltrekkende, et ondt og skjebneladet og dystert sted, et sted fullt av dulgte varsler om menneskets forgjengelighet, kulminasjonen av all livsens skrekk for våre lengst henfarne nordiske forfedre som forestilte seg helvete ikke som en gloende svovelpøl, men som et islagt land der de fordømte ble knuget i kuldens favntak og der intet liv og varme fantes."
Alistair MacLean, 1971, Perleporten (Originaltittel: Bear Island)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar