Låste dører

Stasjonen på Bjørnøya består av en håndfull bygninger, foruten hovedstasjonen. Flere av disse ble brukt i gamledager, nå har de fått en annen funksjon. Vi har en reservestasjon, tidligere var den bolig for sondefolkene, som står i beredskap dersom vi av en eller annen grunn skal være nødt til å rømme hovedbygget. Der har vi nødaggregat, litt mat, kjeledresser og radioutstyr. I tillegg brukes reserven noen ganger til sosiale sammenkomster. Litt lenger ned står gammelradioen, den er stort sett tom, bortsett fra museet på loftet. I gammelsnekkern lagres materialer, ved og annet ræl. Kaldtlageret brukes til å lagre søppel, tomgods, plast og glass settes der til det blir fraktet ned til fastlandet om sommeren. En ting har alle byggene her felles; alle dører er ulåste. Det kan jo være man har behov for hurtig å komme seg i ly for en sint bamse. Noen av dørene er imidlertid stengt med slå på utsiden, slå av den kraftige sorten for å tåle vær og vind.

Her om dagen hadde vi en liten sosial sammenkomst på reserven der vi så på OL. Dagen etter gikk et ikke navngitt besetningsmedlem nedover for å rydde og vaske opp. På veien ga hun chiefen en hjelpende hånd med å frakte tomgods til kaldtlageret, det var hans tømmeuke. Etter å ha dumpet tomflaskene og søppelet gikk dette ikke navngitte besetningsmedlemmet opp til reserven, mens chiefen ble igjen på kaldtlageret for å presse bokser.

Hun var godt i gang med ryddingen og oppvasken da telefonen ringte på reserven. Hun hørte at det var radiovakta som ringte, men hun kunne ikke skjønne hva vedkommende ville formidle på grunn av krampeaktig latter i den andre enden. Til slutt klarte hun å tolke en beskjed gjennom latterhikstene. "Du må gå og slippe ut chiefen, han er låst inne på kaldtlageret!"

I en stund med totalt fravær av refleksjon hadde det ikke navngitte besetningsmedlemmet stengt slåen på døra da hun gikk fra kaldtlageret, uten å tenke på at det var noen igjen inne. Da hun, hikstende av latter, kom ned dit for å slippe ut chiefen, satt han rolig på en kasse innerst i rommet og røyka. "Det skulle altså bare ett kvinnfolk til!" brummet det fra dypet av kjeledressen.

Jeg har gjort meg en viktig lærdom i løpet av de siste dagene; ha alltid med VHF.

Iriserende skyer

De siste dagene har det vært ekte innevær her på øya. Sondeslippene har gått østenom og ned, og folk har stort sett holdt seg innendørs. Vinden har løyet noe, men i dag har det vært kraftige byger. I en av klaringene kunne vi i dag se flotte iriserende skyer, men før fotografen kom seg på beina kom selvsagt nok en byge, og sola tittet fram.

Dusjen

Personlig er den tiden jeg tilbringer i dusjen begrenset. Jeg er der når jeg har vasking, og, ja nettopp, jeg dusjer der. Jeg er imidlertid noe usikker på hva andre bruker rommet til.

Klar til konkurranse!

Det forventes intense kamper de kommende ukene. Kamp om den beste plassen i sofaen, og ikke minst, kamp om kontroll over tv'n. Godt det finnes flere tver på bruket, sånn at de som vil se skøyteløp har mulighet til å gjøre det, selv om det går en curlingkamp. Vi er ihvertfall godt forberedt, vi skal ikke gå glipp av en viktig sending på grunn av uvitenhet. Og vi satser på at interessekonfliktene på tv-fronten holder seg i sømmelige former, og ikke fører til mytteri.

Sola

Ja, sånn ser den ut, sola. Etter totalt fravær av denne lysende kula siden vi kom opp i begynnelsen av desember, var det godt å få et glimt av den igjen. 8. februar valgte den å vise sitt blide åsyn over Antarcticfjellene i sør. Nå er det ikke lenge før den lyse tida er her.

Fuglevenner

På kvelds- og nattestid er det selvbetjening i byssa. Noe som kan komme godt med for sultne besetningsmedlemmer på tur hjem fra byen, siden det er langt til nærmeste kebabsjappe. Å innta dette fortreffelige nattmåltid på sin faste plass kan imidlertid være noe avslørende for de som aktivt går inn for å mate småpippen. Det kan informeres om at det fortsatt tar noe tid før titingen kommer til øya og har mulighet til å spise opp bevismaterialet.

Det er faste plasser her i huset!

Det er viktig å tenke på småpippen.

Første soldag

4. februar var, i følge den store kloke boken, den dagen vi skulle kunne se første rand av sola. Jeg tok derfor med kameraet ut, for å se om jeg kunne fange denne store begivenheten på en digital minnebrikke.

Her skulle man ha kunnet se sola.

Over skyen er himmelen alltid blå, sies det. I teorien skal vi altså kunne se sola når skyene en dag forsvinner. De siste dagene har de vært der hele tiden, ihvertfall på dagtid.

Godt å se stasjonen i dagslys igjen.

Lysere tider

Det blir lysere dag for dag, og denne tiden av året, når lyset fortrenger mørket, er kanskje den fineste tiden her på øya.

Månen dekket av en snøbyge. Bildet er tatt fra vinduet på radioen med utsikt nordvestover, klokka 09 i går morres.

Miseryfjellene i soloppgang. Utsikt sørøsstover klokka 10 i går morres.

Pomorhandel

Fra midten av 1700-tallet ble det utviklet en handelsforbindelse mellom pomorene i Nordvest-Russland og folket langs kysten av Nord-Norge. Pomorhandelen var i utgangspunktet en byttehandel, og folk i Nord-Norge var i perioder avhengig av denne handelen for å overleve. Pomorene hadde med mel og annen mat, i tillegg til nyttevarer, som ble byttet mot fisk.

På ishavet er det heller ikke nødvendigvis pengehandelen som er interessant. Varer og tjenester kan vær vel så attraktive som klingende mynt, noe vi forøvrig sjelden ser her ute. Vi kan informere om at for tiden er kursen for en stoppet sokk, ei flaske vin.

Badebesøk

I går kom KV Andenes en tur bortom stasjonen. Besøk på Bjørnøya er et viktig velferdstiltak for besetningen på kystvakta, og spesielt populært er det å bli medlem av Bjørnøya nakenbadeforening. Opptil flere besetningsmedlemmer herfra stilte da villig opp som badevitner da marineguttene og -jentene skulle i sjøen.

For et par år siden ble et besetningsmedlem, la henne være anonym, sitert i Nordlys da hun uttalte til avisa at "Jeg trodde ikke jeg kom til å si det, men jeg er lei av å se nakne mannfolk". Vi kan forsikre om at årets to andre kvinnelige besetningsmedlemmer, foreløpig, overhodet ikke viser forståelse for en slik uttalelse.