Låste dører

Stasjonen på Bjørnøya består av en håndfull bygninger, foruten hovedstasjonen. Flere av disse ble brukt i gamledager, nå har de fått en annen funksjon. Vi har en reservestasjon, tidligere var den bolig for sondefolkene, som står i beredskap dersom vi av en eller annen grunn skal være nødt til å rømme hovedbygget. Der har vi nødaggregat, litt mat, kjeledresser og radioutstyr. I tillegg brukes reserven noen ganger til sosiale sammenkomster. Litt lenger ned står gammelradioen, den er stort sett tom, bortsett fra museet på loftet. I gammelsnekkern lagres materialer, ved og annet ræl. Kaldtlageret brukes til å lagre søppel, tomgods, plast og glass settes der til det blir fraktet ned til fastlandet om sommeren. En ting har alle byggene her felles; alle dører er ulåste. Det kan jo være man har behov for hurtig å komme seg i ly for en sint bamse. Noen av dørene er imidlertid stengt med slå på utsiden, slå av den kraftige sorten for å tåle vær og vind.

Her om dagen hadde vi en liten sosial sammenkomst på reserven der vi så på OL. Dagen etter gikk et ikke navngitt besetningsmedlem nedover for å rydde og vaske opp. På veien ga hun chiefen en hjelpende hånd med å frakte tomgods til kaldtlageret, det var hans tømmeuke. Etter å ha dumpet tomflaskene og søppelet gikk dette ikke navngitte besetningsmedlemmet opp til reserven, mens chiefen ble igjen på kaldtlageret for å presse bokser.

Hun var godt i gang med ryddingen og oppvasken da telefonen ringte på reserven. Hun hørte at det var radiovakta som ringte, men hun kunne ikke skjønne hva vedkommende ville formidle på grunn av krampeaktig latter i den andre enden. Til slutt klarte hun å tolke en beskjed gjennom latterhikstene. "Du må gå og slippe ut chiefen, han er låst inne på kaldtlageret!"

I en stund med totalt fravær av refleksjon hadde det ikke navngitte besetningsmedlemmet stengt slåen på døra da hun gikk fra kaldtlageret, uten å tenke på at det var noen igjen inne. Da hun, hikstende av latter, kom ned dit for å slippe ut chiefen, satt han rolig på en kasse innerst i rommet og røyka. "Det skulle altså bare ett kvinnfolk til!" brummet det fra dypet av kjeledressen.

Jeg har gjort meg en viktig lærdom i løpet av de siste dagene; ha alltid med VHF.