Forskremte bamser

Den siste tiden har vi observert bamse ved stasjonen stort sett hver eneste dag. Mange tusler stille og rolig forbi på behørig avstand. Andre blir litt mer nærgående. Av de nærgående bamsene lar mange seg skremme vekk bare ved at man klapper litt i hendene. Noen trenger et knallskudd for at de skal ta beina fatt. Og noen yderst få lar seg knapt jage vekk av knallskudd. Til tider kan sondesjæfen og kjøkkensjæfen, de to som har lugar ut mot tunet, våkne opp i den tro at de befinner seg på Gazastripa, mens resten av besetningens Morgan Kane'er gjør sitt ytterste for å skremme vekk bamser med knallskudd. Her skal det ikke stå på ammoen nei!

I går kom en liten tass tuslende inn på tunet. Han lot seg ikke affisere større av håndklapping, han løftet bare litt på hodet før han konsentrerte seg om maten til Eerkki igjen. Men et velrettet signalskudd fikk imidlertid fart på karen, maken til tempo på en bamse har jeg ikke sett før. Han spurtet ikke bare noen titalls meter før han slakket på farten, nei, her var det full gallopp i flere hundre meter før han forsvant ut av syne over bakkekammen. Det kan nok vare en stund før han våger seg inn på tunet igjen...

Knallskuddet er fyrt av og lander rett ved bamsen.

Oioi, her gjelds det å komme seg unna!

Full gallopp, knapt en labb i bakken!

Puh, snart i trygghet..