Makt

Her på øya er det en del ting som er annerledes enn hjemme. Mye av det vi omgir oss med til daglig, og ikke ofrer en tanke, har vi ikke bruk for her. Mobiltelefonen har dårlig dekning i området, men den må fram en gang i blant hvis man skulle trenge et telefonnummer. Penger er sjelden i bruk, men ihvertfall vi i velferden er i kontakt med det av og til når vi har besøk som kjøper souvenirer. Visakortet mitt ligger trygt bevart på et sted jeg ikke aner hvor er, som det har gjort i fem måneder nå. Ingen ytterdører er låst, så nøkler har vi heller ikke behov for. Allikevel hører vi av og til klirringen fra et nøkkelknippe. Da vet vi at sjæfen er i anmarsj. På en stasjon som domineres av åpne dører er et nøkkelknippe det ultimate symbolet på makt.