Bjørnøyasveisen

Dørene til frisørsalongen har igjen åpnet på kort varsel. To nye kunder har fått behandling av frisør Nilsen, hvor av kun en av dem kom i alvorlig identitetskrise i etterkant. Vi får håpe det går over med tiden.

Denne gangen måtte det imidlertid hyres inn vikar også, siden frisøren selv sårt trengte en hårklipp. Vikarfrisør Simonsen stilte villig opp og ga en service salongen neppe har sett maken til tidligere. I dyp konsentrasjon svingte han klipperen mens han serverte forfriskninger til kunden. Om serveringen skyldtes usikkerhet om egne klippeevner eller redsel for kundens reksjon er uvisst. Resultatet ble, ja, kort. For ordens skyld må det anmerkes at kunden ikke hadde noe å utsette på håndtverket. Eller serveringa. Kunden var i det store og det hele såpass fornøyd at hun nå vurderer å skifte frisør for godt.

Nå har altså hele besetningen Bjørnøyasveisen. I motsetning til før i tiden da de lot hår og skjegg gro når de var i ishavet, så ser denne gjengen ut som straffanger. Tja, hele besetningen er det riktignok ikke som har gått under saksa, fangevokteren tviholder fortsatt på sine lange lokker. Han har blitt såpass engstelig for lokkene at han går store omveier, og holder seg til en hver tid på minst to armlengders avstand fra frisøren.