Skytetrening

Isen ligger ganske langt sør, til tross for mildvær og sørvestlig vind, så forhåpentligvis får vi bamsebesøk i løpet av vinteren. Og da må alle være forberedt. Derfor hadde vi skytetrening i hangaren her en dag. Det vil si, vi satte opp noen pappskiver på andre siden av helipaden, slo på det som fantes av utelys og satte opp et par kraftige lommelykter til å lyse opp blinkene. Så var det bare å knalle i vei.

Noen hadde litt mere skytetrening enn andre, men alle fikk prøvd våpenet sitt. Innsatsen var det ihvertfall ingen ting å si noe på.

Også nå er våpen viktig å ha med på tur, man vet jo aldri om det kan komme en bamse tuslende, og da er det ikke gøy å være midt på tundraen uten noe tre å klatre opp i.

Fintfolk

Her sitter vi, ni mennesker og fire bikkjer på ei lita øy uti havet. Men glemt er vi ikke! I går var både sysselmannen selv og presten på besøk her, med følge. Befolkningen på øya ble mer enn fordoblet for noen timer og vi fikk med oss noen bevingede ord på kjøpet. Forleden dag fikk vi til og med en mail med hilsen fra selveste storsjæfen, det er hyggelig å bli satt pris på.

Julebord

I går hadde vi julebord. Med veldig saftig ribbe, riskrem og god drikke. Damene på Bjørnøya (ishavets nymfer! :-)), sto for underholdninga med sang og opptreden for gutta. Det må nevnes at det utover kvelden ble danset både Rørospols, masurka og swing. Ikke alle som behersker disse danseformene så det planlegges dansekurs med obligatorisk oppmøte. Ut på kvelden ankret plutselig KV Stålbas opp utenfor her og damene hadde forferdelig lyst til å bruke VHF’en og sende bud etter flere dansepartnere. (Helst over 180cm) Vi nøyde oss imidlertid med å sende SOS-lyssignaler fra stuevinduet, men dessverre uten respons. Det var likevel en veldig hyggelig og fornøyelig aften, og vi kunne konstatere at ikke alle mannfolk tar seg så godt ut i badedrakt.

I dag skulle vi ha besøk av sysselmannen med prest og stort oppbud, noe vi var litt bekymret for siden vi var usikre på om vi rakk å avslutte julebordet innen ankomst. Men vi fikk hjelp av været. Besøket ble utsatt til i morgen og vi skal ta vel imot dem, godt uthvilte. Forøvrig er det ikke kjent at det ble syndet av noe slag så presten får nok lite å gjøre.

Brannøvelse

Ishavet kan by på mange utfordringer. En av dem er at man må være selvhjulpen i en hver situasjon. I værste fall kan dårlig vær forhindre fysisk kontakt med omverdenen i flere dager. Derfor er det viktig at hele besetningen kan brannrulla og vet hva de skal gjøre dersom uhellet oppstår.

I går arrangerte Chiefen brannøvelse med hele besetningen. Brannpumpe og slanger ble hentet ut, koblet sammen og testet, og en trillebår med bensin ble satt fyr på for å prøve pulverapparatene. Til tross for tett røyklegging av stasjonen og noen skremte bikkjer som krøyp inn i husene sine var øvelsen bra, og samtlige i besetningen fikk testet utstyret.

Livstegn

Ja, så har vi endelig fått installert oss på bruket og det er på tide å gi livstegn til omgivelsene. For de fleste av oss er det en ny jobb å sette seg inn i, så det har vært travle dager. Vi fikk en ganske lang overlapp, nesten fire dager, og det har jo gjort ting lettere. Nå er vi alene og må drifte stasjonen selv. Men det skal vel gå heeelt fint.

Ishavsrykte

Et ishavsrykte sier at KV Senja går fra Tromsø til Bjørnøya 4. desember. Om det holder stikk gjenstår ennå å se, og hvor lenge vi blir skvulpende rundt i Barentshavet er ikke godt å vite. Men en ny sesong betyr ny blogging.

Andre tider

Hverdagen har innhentet noen og en hver av oss nå. Den nye gjengen er aktiv på øya. Og om bare noen måneder er tidene igjen forandret og de som vi kaller for "nye" er da de "gamle". I mens kan vi på fastlandet følge med på bloggen til Thor Morten og Odd Torstein og mimre tilbake til de gode tidene.

Ny blogg

Da er vi kommet ned til fastlandet igjen. Virkeligheten og hverdagen har innhentet oss. På Bjørnøya er det en ny gjeng og en ny blogg....


http://my.opera.com/ThorMo/blog/

Nedreise

Ja, så var oppholdet på Bjørnøya over. De siste ukene var det hektisk aktivitet med pakking, vasking og opplæring av nytt mannskap. Det var mye tusling i gangene mens man ventet på kystvakta. Og Laban fikk sin siste grøt, servert fra pappfat med plastskje.

Lundefugler og nedreise

Det er juni og sommer også her. Det betyr mye snøsmelting, mer tåke og fugler som kommer tilbake. Lundefugelen er en av de som kommer tilbake år etter år. En del av dem holder til under kanten på brinken rett utenfor stasjonen.

Nå er det siste rest med vasking og rydding. På KV Svalbard sitter det nok en spendt gjeng som er på vei nordover. Vi er nok ikke noe mindre spendte på å komme oss ned igjen. Det skal bli godt å komme hjem til sol, sommer og folk man kjenner, men det er også rart å avslutte seks måneder på ishavet.....