Uten mat og drikke, osv.

De lokale ishavsheltene på Bjørnøya er på mange måter godt utrustet med både mat og drikke. Ihvertfall sammenliknet med de som var her før i tiden, etter hva man kan lese i bøker. Maten kommer med kystvakta ca. annen hver måned, når de finner det for godt å legge turen innom øya. Vannet henter vi fra bekken, og det er rikelig av det så lenge pumpa fungerer. For å være sikre på at vi skal ha vann en liten stund selv om pumpa slutter å fungere, og i tilfelle brann, lagres vannet i tanker i et eget rom på stasjonen. Disse tankene er beryktet. Blant annet ryktes det fra andre steder i ishavet at bunnslammet i vanntankene, sammen med piasavakost, egner seg ypperlig som tannkrem, men det advares mot kraftig tannslitasje.

Soloppgang

"Red sky in the night, makes the shepherds delight. Red sky in the morning, makes the shepherds warning."

Nå har ikke vi noen gjetere her, men forøvrig kan det stemme ganske godt. Bildet ble tatt i går morres, i 03-tiden. Samme ettermiddag, klokka 20, hadde vi maks middelvind på 49 knop, noe som tilsvarer full storm, og største vindkast ble registrert til 59 knop, altså kast med sterk storms styrke. Det var kraftig nedbør med både hagl og snø og en sikt på omtrent 200 meter.

Aftenrød gir morgensød, morgenrød gir aftenblød.

Klipp fra hverdagen

På kjøkkenet er det stadig hektisk aktivitet. På dagtid er kokkene i sving med panner og kjeler, på kveldstid tar besetningen saken i egne hender. Rester fra kjøla blir til de lekreste retter på kvelds- og nattestid. Til tider kan det til og med være kø ved kjøkkenbenken, andre dager kommer de en etter en. Men en ting er sikkert; kveldsmat må til!

Brødskiver - enkelt og greit!

Næmmen, ble det multesyltetøy?

Senvinter

I går og i natt har det kommet mye snø. Mer enn noen gang tidligere i vinter. Det betyr arbeid for vinden. Den har mye snø den skal flytte på. Haugene skal blåses rent og snøen skal legges i skavler. Helst rett utenfor dørene på stasjonen.

Eerkki tar det hele med stor ro. Han har funnet veien ut av hundehuset og lagt seg til på baksiden. Mer eller mindre i le. Der lar han seg blåse ned i snøen. Men det er nok godt og varmt i armkroken der........

Eerkki har funnet veien ut av huset og ligger i snøen

Men av og til er det greit å se seg litt rundtomkring også

Selv en hund må strekke på seg litt av og til

Bilder fra stasjonen

Mange lurer på hvordan vi egentlig har det her ute i ishavet, her er et par bilder for å stille nysgjerrigheten.

Gangen ned mot velferden.

Luftfukteren.

Finn en feil

Apache

Besetningen har fått dilla. Det er ikke sangen det er snakk om, det er helikoptertypen. For en stund siden kom forsyninger, deriblant fem flunkende nye helikoptre av typen Apache. I elektrisk utgave, vel å merke. Etter det har det blitt mange oppturer og nedturer, bokstavlig talt. De små plasthelikoptrene har gitt utrolig mye morro på stasjonen, selv om forbruket av superlim har gått i taket. Så mye som nesten en halv flaske har gått med i løpet av noen uker!

Høytflygning i hangaren. Til opplysning så tåler helikoptrene havari i lysstoffrøret med påfølgende fall i gulvet, noe som er undersøkt ved flere tilfeller.

Utendørsflygning har også blitt testet. Vind på 5 knop ved helipaden er imidlertid i meste laget.

ENBJ 251050Z 060005KT 9999 FEW020 M08/M11 Q1023=

Det er bare motet til piloten som setter begrensninger på flygningen.

Perfekt flygevær.

Kontrollert nødlanding i snøen.

Piloten kontrollerer at alle reservedeler er med.

Ny dør

Det er litt av hvert som skal gjøres på en ishavsstasjon, og det er jammen godt vi har nevenyttige folk her. Sjæfen og 1. kokken setter her inn ny branndør mellom kjøkkenet og gangen.

Snekker og håndtlanger i dyp konsentrasjon...

Rett må det bli!

Oi, oi, oi! Hva er det som skjer!

På plass kom den til slutt!

For ordens skyld må det nevnes at døra nå fungerer fint. Den tåler til og med å åpnes. Listene har samme farge som genseren min fikk etter en tur gjennom døra, nemlig hardangerrød.

Orion

Det er ikke de store tingene som skal til for å glede oss her i isødet. Det at Orion roper og forteller at de skal fly over stasjonen en tur, resulterer gjerne i at besetningen slipper det de har i hendene og går ut for å ta en titt. Det skjedde selvsagt også i går. Orion hadde ikke ferske aviser, og ikke ville de nedom for å fuele, men allikevel var det hyggelig at de tok turen over.

"Her kommer de!" Kongevink må til.



Så dro de, og vi var alene igjen...

Isbjørn!

I dag, ca. klokka 11.13 lokal tid, ble jeg oppringt fra stua. Beskjeden var like gledelig som den var kort: "Kom hit hvis du vil se isbjørn." Så jeg småløp ivrig inn på stua for å se. Og der, i kikkerten, kunne jeg etter litt tids søken over den stort sett islagte sjøen, beskue en hvit klump med en litt annen farge enn omgivelsene. I noen minutter satt jeg og stirret fasinert i kikkerten på denne hvite klumpen som sto ved siden av en råk."Tøft." var imidlertid alt vår sindige dombåsing uttalte da han kom inn på stua for å se.

Illustrasjonsbilde.

Folksomt

De siste par dagene har vi hatt mye folk på huset. Det startet med at vi skulle få forsyninger levert av KV Svalbard. I samme opperasjon var det også med mediafolk fra forsvaret. De skulle intervjue og filme på stasjonen. Det er fint å få fersk melk og post igjen. Middagsbesøk hadde vi også. Returen var beregnet på to turer. Den første turen gikk på ettermiddagen. Været hadde endret seg til mer vind og dårligere sikt. Da de skulle ta den siste turen, så ble snøbygene for tette til at de kunne lette. Det endte med at vi også fikk overnattingsgjester.

Da de dagen derpå hadde fått helikopteret i luften, var det bare å vente på neste. Folk fra Avinor skulle komme å ta service på anleggene de har på øya. Nytt helikopter, denne gangen fra Airlift i Longyarebyen landet ca 1,5 time etter det forrige hadde tatt av. Så da fikk vi sandelig gejster til lunch også.

Men i skrivende stund, så har de også reist nordover igjen. Så nå er det bare oss ni som holder til her. Vi har fått ferskvarer og aviser, nye planter i akvariet og planter på bordet.


Varer ble fraktet luftveien fra KV Svalbard og inn til oss.



Når uværet satt inn, så måtte helikopteret settes i hangaren



Så kom det folk fra Avinor på besøk