Mannskapsbytte

Ja, så har tiden kommet for å reise ned igjen. I skrivende stund kommer KV Svalbard inn med den nye besetningen, og om noen dager er det på tide for oss gamle å takke for oss. Seks måneder går i rasende fart og nå bærer det ned til fastlandet igjen. Vi må børste støv av visakort og mobiltelefoner, og finne fram nøklene til bil og hjem. Kanskje byr også muligheten seg for å ta seg en utepils i sola.

Ukjent redskap

Rundt om på hyttene kan man finne mange interessante gjenstander. Ikke alle er like åpenlyse når det gjelder hva de kan brukes til. Denne, helt sikkert nyttige, saken befinner seg på Skutilen. Et grovt tilspikket håndtak av ei vedski med jordslag og en blikkboks, noen hullbånd og skruer utgjør dingsen. En uidentifiserbar, men størknet, masse befant seg i krokene under den, så den er helt tydelig brukt til ett eller annet. Og noen har gjort seg bryet med å lage den. Den sto oppå kjøkkenskapet, det er kanskje et kjøkkenredskap?

Samhold og styrke!

Feiring av 1. mai under trekaffen. Flagget kom på bordet etter at bildet ble tatt, men "Internasjonalen" ble spilt på stereoen.

Vårtegn og midnattssol

Midnattsola er endelig kommet! Og sannelig kom den ikke og viste seg fram allerede første natt. Dette ble oppdaget akkurat da jeg kom på jobb, så bildet er tatt fra "radioen". Neste gang sola går ned er 11.august, så vi har en laaang dag foran oss... :-)

Noen små vårtegn kunne observeres ved påsketider. De har siden snødd ned, men vi vet at de er der og her er beviset (bildet er fra Kapp Harry 10.april):

Vi har fortsatt skiføre, snøspurven kvitrer på fuglebrettet og underholder oss utenfor stuevinduet. Vi koser oss med fersk melk som gikk ut på dato for bare ei uke siden og fråtser i frukt og grønt. Ei herlig tid!

Ukas meny

Kjøkkensjefen skriver meny på søndager. På søndag visste vi at forsyningene våre hadde duppet ombord på KV Svalbard i halvannen uke. Når de ville finne veien til øya var uvisst, det var is i havna og flyvedyktigheten til Lynxen er varierende. Siden vi bare har hatt to båter med forsyninger etter vi kom hit, begynte utvalget å bli litt snevert. Dette tok kjøkkensjefen tydeligvis hensyn til da han skrev ukas meny.

For ordens skyld: vi fikk forsyninger på mandag og menyen har avveket noe fra det som er gjengitt under.

Gjett hvor?

En stor innsats har gjennom årene blitt gjort for at turglade besetningsmedlemmer skal ha noen friområder å dra til, og utallige mennesker har brukt mange friperioder på å utføre diverse arbeid rundt om på øya. Selv om innsatsen er god blir dessverre ikke resultatet like bra alltid, i lengden. Materialer som tørker på messaniet, for eksempel, har en tendens til å tørke litt for mye til direkte å brukes på hyttene.

Huff da, ser ikke bra ut!

Hmmm...

Oooiii...

Et godt utført arbeid, det er ikke snekrenes feil at det er så fuktig på hytta...

Særegenheter

Vi har alle våre særegenheter, og etter noen måneder under samme tak begynner vi å kjenne ihvertfall noen sider ved hverandre.

Påskepynt

Ja, så er påska over for denne gang. Vi har hatt litt påske på stasjonen også, selv om den avviker ganske så mye fra det vi er vant med hjemmefra. For å forsøke å skape litt påskestemning har det blitt dekket med gule duker og ymse påskepynt på stuene. Påskepynten har vel kommet til stasjonen på tilsvarende måte som julepynten, den har blitt samlet av mange besetningsmedlemmer over flere år. Og ikke alt er like pent selv om det er gult.

Dette må være stasjonens styggeste påskepynt; to pjuskete gule titinger av ett eller annet slag, krokbeinte og ustabile så de nesten ikke står. Kommende besetningsmedlemmer utfordres til å finne noe værre.

Holdbarhet

Livet på ishavet var nok adskillig vanskeligere i hine hårde dage. I dag har vi gode frysemuligheter, mye fint innen joikakaker og potetmos, og ikke minst så har vi DryTech dersom nøden skulle være ute. Men ferskvarer er vi ikke bortskjemt med.

Med forrige forsyning kom den lille mengde av 30 liter fersk annanasjus. Den gikk ut på dato et par dager etter at den kom i land på øya, men jaggu er den ikke like god fortsatt! Her om dagen ble siste pakke åpnet, til et av besetningsmedlemmenes store sorg. Den langtidsholdbare helmelka gikk ut på dato i fjor, og den var, ja, langtidsholdbar. Det meste vi har inntatt i flytende form de siste ukene har for lengst gått ut på dato, uten at noen har kunnet merke noen bivirkninger av den grunn.

Tine, WeserGold, Bettabuy og hvem dere nå er som produserer disse produktene; varene deres er grovt undermerket!

Chiefen i vannhullet

Sånn har vi blitt vant til å se ham. Lettere frustrert over dagens vannstand, stadig småjoggende bortover mot brønnhuset for å sjekke om det er nok vann til å fylle litt mer i karene. Heldigvis har humøret hans steget litt de siste par dagene, ettersom vannivået også har steget noe. I går kunne det imidlertid anes en synkning, i både vannivå og humør. For husfredens skyld får vi håpe at vannstanden igjen øker til 70-centimetersmerket, og gjerne høyere.